- Til startsiden til BibliotekReform - Norsk bibliotekforenings wiki-baserte innspill til ABM-utviklings bibliotekutredning
Strategier[]
- Bibliotekene skal fremme fri og lik tilgang til kunnskapsressurser for alle i landet.
- Bibliotekene brukes aktivt og systematisk til å formidle kunnskap, opplevelser og samfunnsforståelse.
- Bibliotekene skal være en sentral del av kunnskapens infrastruktur.
- Bibliotekene skal bidra til kulturelt mangfold og demokratisk debatt.
Tiltak[]
- Norge skal fortsatt sikre befolkningen gratis bibliotektjenester gjennom folkebibliotekene og de offentlige utdanningsbibliotekene
- Det må være fri adgang til digitale ressurser som er produsert for fellesskapets midler. Nasjonalbiblioteket må tilby gratis tilgang til etablerte register- og katalogdata som inngår i bibliotekets nasjonale oppgaver
- Universitets– og høgskolebibliotekene må tilgjengeliggjøre på nettet fri tilgang til faglige innholdsressurser fra ansatte og studenter (åpne institusjonelle arkiv/Open Access)
- Viktige private kunnskapsressurser må gjøres gratis tilgjengelig over nettet ved at staten kjøper tilgang som formidles gjennom Norsk digitalt bibliotek.
- Fri adgang til en norsk kunnskapsallmenning sikres ved en bred satsing på Norsk Digitalt Bibliotek (NDB). NDB sikres ressurser til å etablere en digital nasjonal kunnskapsbase.
- Det bør opprettes en innkjøpsordning for norske tidskrifter. Innkjøpsordninger innføres også på generell basis for utdanningsbibliotekene etter behov
- Støtteordninger for samisk produksjon av film, skjønnlitteratur og andre utgivelser må etableres.
- Alle folkebibliotek må tilby et bredt medieutvalg i form og innhold som sikrer at alle stemmer kan få slippe til som del av demokratiutvikling og ytringsfrihet.
- Det er viktig at bibliotekene kan tilby adgang til oppdatert datateknologi til alle. Det er ennå ingen selvfølge at alle har tilgang til Internett hjemme.
Bakgrunn[]
Fri og lik tilgang for alle til samfunnets samlede kunnskapsressurser fremmer allmenn kreativitet, gir gode sosiale ringvirkninger og er god samfunnsøkonomi. Dette prinsippet lå for 150 år siden til grunn for de første moderne folkebibliotekene i USA og England, og det er fortsatt høyst aktuelt. Begrensninger av tilgangen, for eksempel gjennom brukerbetaling, gir redusert bruk og dermed lavere effekt.
Demokratiutvikling og ytringsfrihet er ingen selvfølge. Alle folkebibliotek må tilby et bredt medieutvalg i form og innhold. Dette krever en faglig bevissthet og budsjettmessig rom for innkjøp som gjør at alle stemmer kan få slippe til.
På mange områder har kunnskap i digital form blitt vanligere enn den trykte. Samtidig øker utnyttelsespotensialet ved at den kan spres raskere og billigere. Men flere forhold hindrer dette i dag.
Fri adgang til kunnskap og kultur
Kunnskapsproduksjonen er fortsatt basert på privat eiendomsrett, der tilgang forutsetter brukerbetaling. Sterkt markedsdominerte internasjonale traktater og lovgiving, kombinert med digitale kontroll- og betalingssystemer, gjør på noen områder tilgangen til kunnskap vanskeligere enn før for ressurssvake enkeltpersoner, institusjoner og regioner. Det oppstår monopolistiske systemer der kunnskap først og fremst er en kilde til profitt.
Også i framtida bør ressurser som er viktige for mange være gratis tilgjengelige for vanlige brukere. I et digitalt miljø forutsetter fri og lik tilgang nye, fornuftige statlige ordninger for kompensasjon til produsentene. Det dreier seg om å bygge videre på den skandinaviske modellen med statlige vederlagsordninger.
Bibliotekene representerer en klar motkraft til den internasjonale markedsorienterte distribusjonen. Bibliotekene får støtte fra den voksende Open Access-bevegelsen, der alle produsentledd samarbeider om å gjøre forskning og kunnskap gratis digitalt tilgjengelig for allmennheten.
Det siste året er det på det angloamerikanske området igangsatt enorme kommersielle digitaliseringsprosjekt av trykte bøker, for gratis lesetilgang via kommersielle søkeportaler. Framtida til norsk som fagspråk vil her kunne avhenge av statlig innsats, for i Norge er det neppe risikokapital og marked for noe tilsvarende.
Når det gjelder digitalisering av litteratur er biblioteksektoren en sjølsagt hovedaktør. Stoffet bør være gratis, godt tilrettelagt, lett å finne og aktivt markedsført. Folkebibliotekene bør framheves som en hovedkanal for denne typen kunnskapsutvikling og -spredning. Fagbibliotekene bør spille en hovedrolle når det gjelder å produsere, lagre og formidle faglige dokumenter fra norske forskere og forfattere.
Norsk forsking har nylig bekreftet at man får fire kroner igjen for hver krone som investeres i bibliotek. Det vil være korttenkt å ikke bygge videre på en slik suksess, også i en digital framtid.
Tilgangssystemer som forutsetter at brukerne er nødt til å møte opp på biblioteket er meningsløse i et digitalt samfunn. Norge kan ikke være et elektronisk foregangsland - og samtidig forlange at bibliotekene skal fungere på samme måte som i 1970. Vi må ta utgangspunkt i framtidas normale situasjon: at alle digitale ressurser er umiddelbart tilgjengelig via faste eller trådløse datanett.
Samiske bibliotektjenester
Ulike minoritetsgrupper og –språk er enda mer sårbare enn de norskspråklige når det gjelder kunnskap og litteratur. For eksempel ligger til enhver tid mange antatte manuskripter i forlagene i påvente av økonomiske midler til utgivelse, og tilgangen til litteratur på innvanderes morsmål er begrenset, trass i gode forsetter i mange folkebibliotek. Innkjøpsordningen for samisk skjønnlitteratur må derfor gjeninnføres (prøveperioden ble avsluttet i 1999). Ordningen vil sikre utgivelse av flere manuskripter og tilgjengeliggjøring via bibliotekene.
Samiskspråklige utgivelser må omfattes av koordinerende instanser; dvs. Forlagssentralen og Biblioteksentralen eller egne samiske tiltak. Det må opprettes en innkjøpsordning for samisk film
Bibliotekenes medie- og tjenestetilbud er vanligvis tilpasset gjennomsnittsbrukeren. Skal bibliotekene virkelig være for alle, må de gjøre en særskilt innsats for å nå også de gruppene som har vanskelig for å utnytte de allmenne ressursene. For å lykkes vil de trenge praktisk og økonomisk støtte fra staten og fra sine moderorganisasjoner.
- Til startsiden til BibliotekReform - Norsk bibliotekforenings wiki-baserte innspill til ABM-utviklings bibliotekutredning